Agrippa

Medlem
  • Content Count

    12
  • Joined

  • Last visited

  1. Agrippa

    Nu har jag beställt från Cattylink

    Jeg kan kanskje nevne at jeg har dratt i gang en gruppebestilling her i Norge... Tråden kan man finne her, om det skulle være av interesse: Hifisentralen De som måtte ønske det er selvsagt velkommen til å hive seg med - om man bor nær grensen og Fredrikstad burde det være en enkel sak å plukke opp det man har bestilt. Fristen for å si om man vil bestille er satt til midnatt onsdag og lurer man på noe er det bare å maile meg. Agrippa
  2. Har noen her hørt kabler fra denne - Aural Thrills Audio - produsenten? Jeg slo til på to par kabler på eBay etter å ha lest mye positivt om dem på diverse forum (husker ikke helt hvor, da det trengtes en del "heavy googling" for å grave frem informasjon...) og andre sider. Språket på sidene deres er en smule "over the top", men alle har jo sin måte å uttrykke seg på... Jeg slo i alle fall til på denne Force Active Interconnect og denne TG-1000 Solid Gold Interconnect, så får man se hvordan de låter etterhvert. Aktiv skjerming er jo "in" og det nyeste nye hos mange produsenter for tiden, så når jeg alikevel skulle kjøpe nye kabler... Forøvrig betalte jeg slett ikke de prisene som er oppgitt på de respektive sidene... Agrippa
  3. Agrippa

    Me, my stereo and I - en introduksjon.

    Neida, neida, ikke få panikk nå! Pust rolig, iiiiinnnn, uuuuut, iiiinnnnn, uuuut.... Det bildet er tatt fra nettet Bravo, ingen grunn til å engste seg. Agrippa
  4. Agrippa

    Me, my stereo and I - en introduksjon.

    Helt enig her også. Den dagen Nottingham begynner å produsere kjøkkenradioer blir jeg skuffet... Man kan jo skjønne fristelsen til å utvide sortimentet og bedriften når ting går godt, men dessverre er det jo da ting ofte begynner å forfalle. Agrippa
  5. Agrippa

    personlig topp 10 lista

    10 skiver!.....det er jo nesten umulig! Skitt au, jeg får prøve: Jethro Tull: Songs from the Wood og.... Jethro Tull: Heavy Horses - fordi jeg har vært en fan i over 20 år og aldri blir lei av dem. Kari Rueslåtten: Pilot - nydelig jente, nydelig stemme, nydelig musikk. Miles Davis: Sketches of Spain - min favoritt plate med Miles. Dr, John Plays Mac Rebennack - oh so coool New Orleans piano jazz. Clannad: Macalla - stemningsfull til tusen. Gustav Mahler: Symfoni No. 6 i A Moll - kraft, fylde, drama.... Diana Krall: Live in Paris - et moderne jazz-mesterverk. Annie Lennox: Bare - intelligent, enigmatisk pop fra en av vår tids største kvinnelige artister. Johnny Cash: The Man Comes Around - som "new order" sa tidligere i tråden; mer ekte enn dette blir det ganske enkelt ikke. Og det var det. Men det kunne jo nesten like godt vært 10 helt andre skiver da... Agrippa
  6. Agrippa

    Me, my stereo and I - en introduksjon.

    Burken (eller boksen ) er som du sier den separate nettdelen, som skal ha mye av æren for at RIAA trinnet er så bra som det er. Det sies at det gir en lydmessig gevinst å skifte ut nettledningene til/fra boksen, men så langt har jeg ikke kommet.... Jeg er ikke helt sikker på når DR-6/Six forsvant, men jeg tror Dave Reich gikk over til McCormack rundt 1990-91, så 1992-3 er trolig ikke langt fra målet. Jeg tror min ble produsert i -92 (Det kan være -91. Husker ikke helt og jeg orker ikke sjekke - racket er veggmontert og det er et h*****e å flytte på komponentene ) For meg symboliserer denne på mange måter høydepunktet i Classé's utvikling. De lager fremdeles ypperlige produkter på mange måter, med oppløsning, kraft og detaljering på høyde med de beste, men jeg synes dagens komponenter fra Classé, og mange andre, kan være lite ørevennlige (erfarne Classé forhandlere vil da også fortelle deg, på tomannshånd, at dagens produkter ikke er musikalsk på høyde med de fra sent 80 og tidlig 90-tall). Det synes for meg som om High-End for mange produsenter de siste årene har betydd høyest mulig oppløsning og mest mulig detaljer, kanskje på grunn av at vi nå har fått SACD og DVD-Audio. Begge deler er viktige bestanddeler i "high-end lyd", men når fokus blir så ensidig som det har vært, føler jeg det som om musikkgjengivelsen ofte har manglet litt "sjel" og blitt mindre....musikalsk. Trolig er det vel også derfor at rør og vinyl har fått en slik påtagelig renessanse i det siste - mange har funnet ut at på enkelte områder hadde vi faktisk bedre lyd før.... Min "Six", og anlegget som helhet, er utvilsomt mindre oppløst enn det mange ser på som dagens high-end ideal, men personlig ser jeg ikke problemet med dette, eller for den del særlige fordeler med en frekvens ekstensjon opp til 50+ MHz. Vi har ennå ikke tatt ut alt vi kan fra CD formatet, så de nye formatene er så langt ganske uinteressante i min bok. Selv eier jeg to (2) SACD'er ( ) og har ingen planer om å skaffe meg flere med det første. Da skaffer jeg langt heller mere 180g vinyl for en billigere penge, for hos meg snurrer Spacedecket uansett oftere enn CD spilleren! Huff da, nå er jeg i gang med å predike igjen. Kanskje jeg skal klappe igjen nå.... Agrippa
  7. Agrippa

    Me, my stereo and I - en introduksjon.

    Enig med deg - annerledes, men ikke nødvendigvis bedre. Base har jeg også vurdert, men spilleren står nå på en egendesignet vegghylle og er nesten ufølsom for alt som foregår i rommet, så for tiden er jeg fornøyd. Jeg flytter trolig til sommeren og da får man se hvordan veggene er der jeg havner... Agrippa
  8. Agrippa

    Me, my stereo and I - en introduksjon.

    Joda, bedre er den helt klart, men slett ikke $6500+ bedre.... Det finnes selvsagt en lang rekke spillere jeg heller ville eie en den jeg har, men i min bok finnes det ingen platespiller i verden som er verdt 50-60-70.000 kroner. Det har delvis med å gjøre at jeg ikke lever kun for musikk og delvis med at jeg har en normal jobb og en normal lønn. Imidlertid tror jeg ikke at jeg ville bruke denslags penger på en platespiller selv om lottogevinsten en dag skulle rulle inn. For eksempel har jeg en del erfaring med Stabi Reference, TMS II, SME 20, NA Hyperspace og Michell Orbe og alle disse spiller bedre enn Spacedeck med matchende PU og arm. På den annen side spiller ingen av dem mye bedre og slett ikke nok til å få meg til å oppgradere. 10-60.000 kroner mer for 5-10% bedre lyd enn den jeg allerede har er ikke et regnestykke som frister meg veldig! Men selvsagt kommer dette helt an på musikkinteressen og lønningsposen. For noen er musikk det viktigste i livet og da kan en 5% hevning av lydkvaliteten være verdt f.eks. 50.000. Eller man kan ha så mye penger at VISA kortet knapt merker innkjøpet av en TMS II og da er det selvsagt også greit. For min egen del er jeg opptatt av at det jeg kjøper faktisk er verdt det jeg betaler og da faller, for min del, det aller, aller meste av såkalt High-End Hi-Fi sørgelig igjennom. Personlig er jeg ikke villig til å betale det minste ekstra for et fancy navn eller den prestisjen som følger med det, noe som vel delvis er gjenspeilet i utstyrsvalgene mine. Agrippa
  9. Agrippa

    Me, my stereo and I - en introduksjon.

    Mange takk Timbre!! Det ser ut til å virke nå og faktisk var en "Basic Account" gratis hos Club Photo. Agrippa
  10. Agrippa

    Me, my stereo and I - en introduksjon.

    Jepp, jeg har problemer selv.... Noen som kan anbefale et sted å lagre bilder på nettet? Agrippa
  11. Heisann folkens! Som fersk medlem tenkte jeg kanskje det var lurt å skrive et innlegg og kjapt presentere meg og anlegget. Egentlig er jeg ganske fersk som eier av seriøs Hi-Fi. Jeg har stort sett vært på flyttefot de siste 20 årene, så å bygge opp et OK anlegg har ikke bare vært vanskelig, men ganske poengløst. I perioder har jeg eid et OK anlegg, i andre perioder kun en ghettoblaster... Til sammen har jeg tilbrakt 7 år i Storbritannia (High Wycombe & Edinburgh) og i løpet av den tiden var jeg heldig nok til å skaffe meg en ganske stor audiofil vennekrets, inkludert flere innehavere av Hi-Fi butikker. Jeg tenker enda med stor glede på sene kvelder i diverse lytterom, med inntak av edel maltwhisky og musikk fra butikkens dyreste komponenter. Ahhhh, det var tider det! Da blir det selvsagt også slik at mitt kjennskap til Hi-Fi i stor grad dreier seg om britiske komponenter og at lydpreferansene mine også tenderer mot det som noe misvisende kalles "engelsk lyd" (det finnes jo mange fine produsenter i Skottland og Wales også...). Når det gjelder musikk er jeg rimelig altspisende, bortsett fra listepop og det tyngste innen metall, men stort sett hører jeg på prog, jazz, blues, rock og britisk folk. Blant favoritter kan jeg nevne Jethro Tull, White Stripes, Capercaillie, Dr. John, Stevie Ray Vaughan, The Battlefield Band, Rickie Lee Jones, Annie Lennox, Jennifer Warnes, Cannonball Adderley, Dave Brubeck, Tom Waitz og mer..... På lydsiden er jeg bare sånn passe ambisiøs tror jeg. Jeg vil bare ha lyd som er "god nok" til enpris jeg kan betale og utstyr som gjengir musikken slik jeg vil den skal låte, ikke for enhver pris komponenter som er "transparente" eller i "referanseklasse". Min mening er at det uansett ikke finnes noen referanse bortsett fra meg selv og min smak. Jeg er heller ikke særlig interessert i "tweaks" og denslags (utover det helt nødvendige), eller påtagelig opptatt av for eksempel hvilke kabler som er best. Ikke det at jeg vil kritisere de som mener slike ting er viktige, men for meg blir det for det første alt for dyrt og i tillegg svært frustrerende. Jeg har selvsagt hatt mine perioder med det jeg i ettertid kaller "kjøpspsykoser" og ukontrollerbar trang til å prøve ut nye ting, men i ettertid har jeg funnet at svært lite av dette ga meg særlig mye utover det som var der til å begynne med. Anlegget mitt per i dag ble satt sammen på kort tid (noen få måneder) og er stort sett satt sammen av komponenter jeg fra før kjente og likte svært godt, med unntak av effektforsterkeren som var et helt nytt bekjentskap for meg. Etter min mening har jeg fått et anlegg som, med unntak av visse begrensninger, spiller nesten like bra som det aller beste jeg har hørt, men til en svært, svært mye hyggeligere pris.... Flaks og god matching antagelig.... Og da kan jeg vel like godt presentere utstyret. Dessverre er digitalkameraet i ustand, så det blir en blanding av egne bilder og bilder tatt fra nettet: Classé Six (DR-6) forforsterker Designet av legendariske Dave Reich som startet Classé Audio. En av hans siste og beste konstruksjoner for Classé før han forlot firmaet for McCormack Audio (og senere blant andre Theta Digital). Ved Reich's avgang ble modellbenevnelsen forandret fra DR(Dave Reich)-6 til Six, som fortsatt ble solgt i et par år. Etter min mening er dette fremdeles (etter 12 år) en forforsterker av aller ypperste klasse og det beste med den er at den har et av de ypperste innebygde solid-state RIAA trinnene som finnes uansett pris. Når det gjelder linjetrinnet finnes det i dag selvsagt en rekke enda bedre konstruksjoner, men jeg har lite lyst til å betale 40-50 tusen for noe som i beste fall er 5-10% bedre enn det jeg allerede har. Dette eksemplaret kjøpte jeg brukt for 7000 kroner, som tatt i betraktning at nyprisen var på ca. 40.000 her i landet var et ganske greit kjøp... Nottingham Analogue Spacedeck ...med Syrinx PU3 arm... ...og en Benz H2.0 pick-up. NA Spacedeck valgte jeg fordi det, etter min mening, er en av de bedre spillerne på markedet uansett pris. Mange vil helt sikkert være svært uenig i det og selvsagt finnes det en rekke spillere som er bedre, både fra Nottingham selv og fra mange andre produsenter. Min oppfatning er imidlertid at jeg ikke har hørt en annen spiller som er tilstrekkelig mye bedre (etter min smak, selvsagt) til at det er verdt å oppgradere denne - og de jeg har hørt inkluderer f.eks. Michell Orbe, Audiomeca Romance, Scheu Premier, VPI TNT, Kuzma Stabi Reference og Basis Debut. Den eneste som har fått meg til å tvile litt er Roksan TMS II, men det får bli om noen år i så fall. Syrinx'en som sitter på er 17 år gammel men har nylig vært til service + re-kabling hos engelske Moth og er nå i stand som ny. Nyprisen for 17 år siden var 5000, så jeg tør ikke tenke på hva den ville kostet ny i dag. Platespillerarmer er kanskje mer smak og behag enn det meste (for de som er analog-frelst), men jeg tar denne over en SME V når som helst. Den er relativt tung og egner seg dårlig til high-compliance PU'er, men spiller fantastisk sammen med min... ...Benz Micro H2.0 med en compliance på 15. H2.0 (sammen med L og M modellene) ligger midt på rangstigen med en nypris på rundt 8-9000, som etter manges mening er der man får mest lyd for pengene. Den har en 6 x 40µm nål fra Fritz Gyger som graver dypt i rillene og henter frem alle detaljer. Nydelig oppløst diskant, en deilig mellomtone og en bassgjengivelse som både er dyp og kontrollert. Alt i alt en kombinasjon som spiller musikk akkurat slik jeg vil ha den: detaljert, kontrollert og luftig, men litt mørkt og tilbakelent uten skarpe kanter. Musical Fidelity E600 CD spiller Og slik spiller vel denne også. E600 er ikke akkurat siste nytt i oppløsning og denslags, men jeg har beholdt den fordi den har en mer analog klang enn de fleste CD spillere. Av og til kunne jeg ønske meg litt bedre detaljering, men på den annen side får den selv den hardeste, kaldeste innspilling til å låte mer enn akseptabelt. Med dagens mange dårlige utgivelser er det ikke en egenskap man kaster bort så lett. Vincent SP-61 effektforsterker Denne visste jeg ingenting om inntil for noen måneder siden. Egentlig hadde jeg tenkt å importere en Classé DR-9/10 eller Counterpoint SA-220 effektforsterker, men så fant jeg denne i en bruktannonse. Jeg hadde registrert at Vincent i den senere tid hadde mottatt mange gode ord i pressen, så jeg slo til og kjøpte den for å se om det var noe i det som ble skrevet. Og det var det! Importplanene er glemt, for denne er like bra som modellene fra Classé og svært nær SA-220. 60W i ren klasse A (klasse A/B fra 60>100W) passer høyttalerne perfekt og gir akkurat den ekstra dynamikken og hurtigheten som løfter hele anlegget fra "veldig bra" til "j****g bra". 1000VA trafo, 80.000µF strømkapasitet per kanal, 20 Toshiba utgangstransistorer og eksemplarisk oppbyggning og innvendig layout. Tipper at denne driver det meste.... Living Voice Auditorium Avatar høyttalere Håndbygde høyttalere med med komponenter kun av høyeste kvalitet. Absolutt fantastisk diskant og mellomtone. Mangler ekte dypbass, men ned til 40-35Hz (avhengig av rommet) leverer de raskt, kontant og uhyre kontrollert. Gjengir stemmer bedre enn noe annet jeg vet om, bortsett svindyre elektrostater. Til prisen (38.000 her i Norge) tror jeg ikke det finnes noen finere høyttaler til akustisk musikk. Rocke kan de selvsagt også, men headbangers bør nok investere i en sub i tillegg. Av signalkabler har jeg litt forskjellig og det er egentlig ganske tilfeldig hva jeg har tilkoblet, da jeg egentlig aldri har hørt noen store lydforskjeller ved bytte av kabler (men så har jeg heller aldri forsøkt noe dyrere enn mine M1000). For tiden bruker jeg 2 x Monster M1000, Straightwire Rhapsody og Supra EFF-IXLR. Høyttalerkablene er Rapport, produsert av Usher. Og det var vel det. Nåja, jeg har en tuner, kassettspiller og en DVD også, men tror ikke jeg bryr meg med å nevne dem her... Håper det ikke ble alt for mye uhemmet skryt om eget utstyr, men hvis det ble det så er det bare fordi jeg er kjempefornøyd med hva jeg har fått til på noen få måneder og til en ganske rimelig sum. Det er selvsagt rom for forbedringer fremdeles, men dette holder i en god stund fremover. Håper jeg... Agrippa
  12. Agrippa

    Musik och provlyssning av hifi.

    Første post fra en normann - vær litt snille med meg da.... Veldig nyttig tråd - alltid interessant å få ideer om hvilke plater som er egner seg til å teste et anlegg med. Eller bare nye musikktips selvsagt. Selv har jeg seks faste plater/samlinger som tester alt som er viktig i et anlegg: Gustav Mahler: 6 symfoni (Decca: Solti/Chicago Symphony Orchestra)(CD) - denne har masser av dramatikk og er nådeløs med hensyn til behovet for god dynamikk og evne til å gjengi transienter. Kari Rueslåtten: Pilot (CD) - Kari har en fantastisk stemme og denne platen avslører uten videre om anlegget gjengir kvinnestemmer bra og er fritt for skarpe eller overdrevne sibilanter. Orlando Cacahito Lopez: Cachaito (CD) - fantastisk cubansk jazz som nådeløst tester rytme, fremdrift og dynamikk. Massive Attack: Mezzanine (CD) - sporet Angel tester bass, bass, bass, bass, bass........ Suzanne Vega: Solitude Standing (LP) - sporet Tom's Diner skaper en romfølelse som er bedre og mer realistisk enn noe annet jeg vet om. På et godt anlegg med en god platespiller er Vega til å ta og føle på der hun står rett foran godstolen din og synger bare for deg! Claudio Monteverdi: Madrigals Books 1-9 (LP) - tidlig barokk musikk med mye falsettsang som tester platespillerens og systemets diskant og stemmegjengivelse. De to første er egentlig nok hvis jeg skal høre på utstyr i en butikk. Kun ved hjemlån bruker jeg hele lista. Agrippa